FIFA, UEFA og NFF, Inne eller Utestemme, Ole Brumm og Lise

Det er med stor interesse jeg ser at Norge og NFF har tatt stilling til for eller i mot i Gianni Infantino. Det er enkelt å se det valget, hvis du leser tabloidene og hvordan de dekker denne saken. Det er også en enorm forenkling av denne saken som egentlig ikke er en sak.

Gianni Infantino har ingen myndighet til å selge ut fotballen, det er det styret i FIFA som bestemmer. I dette styret sitter alle de andre forbundene som da tar stilling til eventuelle saker som kommer på bordet.

Det at ideen blir sluppet ut av sekken litt før det hele skal avgjøres er en strategi som dessverre ikke var noe Gianni Infantino fant opp. Det er noe som er naturlig for å få et bilde av hvordan en idè kan bli mottatt. Det kan også være at noe har lekket fra andre, eller fra Infantino selv, who knows. Tabloidene innad i UEFA land tar alt FIFA foreslår og kaster det før det er vurdert. UEFA er en hellig ku, som sitter med sin makt, de største og mektigste i universet som heter FIFA. UEFA har sine turneringer og sitt fotball hegemoni, som de beskytter med de midler de har. Vi vet alle at det heller ikke her er bare fryd og gammen.

Tanker er til for å luftes. Ser du rent pragmatisk på saken, å selge noe ut til et privat selskap, så er dette i sin egenhet en nedtonet versjon til hvordan NFF lagde sin egen dual modell. Det ble mulig å selge en del i fotballklubben til et privat eierskap. Det er igjen en mulighet for å gi en privat aktør en hånd med i det sportslige spillet. Det paradoksale er at de tre mest suksessrike klubbene over tid, Bodø Glimt, Rosenborg og Viking ikke har en slik modell, men er klubbstyrt med et slagkraftig styre, valgt av medlemmene, uten en sterk privat eier med en mulighet til å påvirke prosessene gjennom sitt eierskap. Når du sitter tett på og vet hvordan dette fungerer i norsk fotball, blir du egentlig litt kvalm når folk som sitter mitt i maurtua ikke har helt klart for seg hvordan de selv opptrer.

Det at media fanger opp noe som skal opp til votering er jo i seg selv ikke Gianni Infantino sitt problem, men det kan heller ikke dementeres. Det er selvfølgelig et forslag som ville vært fremmet av presidenten, men vi forstår jo at lyset rettes mot denne herremannen, som er den mektigste personen i den største sporten på denne planeten.

Et komplekst bilde etter en jakt på penger, som til enhver tid vil være en årsak til utviklingen av fotball over hele kloden. Det er lett å glemme at Gianni Infantino kom til stillingen som president i FIFA etter over 20 års virke i UEFA, der han aldri var eller ble en kandidat til vervet som leder.

Dagens leder av UEFA, Aleksander Ceferin, har ikke lyst til å lede FIFA. Av ledere i FIFA har kun en vært utenfor Europa. FIFA ble dannet i Europa, som et organ for å organisere fotballen i Olympiske Leker. FIFA tillot profesjonelle spillere å delta i de første Olympiske turneringene, så alt har gått i full sirkel, lite visste vi om det. 

Lise Klaveness

Det at man sitter i NFF og tar sine standpunkt, må man jo bare gjøre, det er også viktig å se det i lys av hvordan man styrer sine egne prosesser, der VAR diskusjonen og hvordan Lise Klaveness styrer sine egne valg med skyhøye honorarer fra UEFA. Det er litt likt egentlig, fordi honorarer mottatt på vegne av et forbund og i en solidarisk tankerekke burde de midlene vært delt og sendt tilbake til grasrota, det skjer ikke. Det er også helt hårreisende å se at en enkeltperson i denne sammenheng, snakker om uavhengighet, når hun selv ikke klarer å håndtere dette på en måte som ville gitt større respekt i bredden.

Det er lett å bli fanget i eget garn, det har de fleste tidligere FIFA presidentene også blitt. Sepp Blatter svettet oppover etter at han fikk anklager på seg, der det gikk enda verre med hans forgjenger, Joah Havalange, og hvor grensegangen mellom korrupsjon og lovlighet er lett å misforstå, når du ikke klarer å skille snør og barter. Det er et vanskelig farvann å manøvrere seg i. Her er eksemplene flere og hvor lunchen mulig er skattepliktig, bilturen og "representasjon" kan fort bli feil ført, reglene er difuse og regnskapsføringen kan nok noen ganger bli satt på prøve. 

Det er mange som snakker om prosessene i slike politiske spill. Det er nemlig et likhetstrekk mellom folk som ønsker å lede. De søker makt og har lyst til å bestemme og påvirke. Uten denne drivkraften, kommer du ingen vei, og du vil aldri få noen av disse vervene ved å være "snill". Det er spisse albuer, en evne til å manøvrere seg riktig og trykke på riktige knapper til riktig tid, der veien opp ikke er staket ut på noen som helst måte, men hvor personlighet og evne til å stikke hodet frem og være en motvekt, vil gi deg muligheten til å komme i posisjon. 

Når du ser helheten i FIFA så må du se den utfra et fotballperspektiv. Hvis du ikke gjør det, kan du først stoppe å lese det som er skrevet her, fjerne deg fra enhver debatt rundt temaet, pakke skoesken og låse døren, kaste nøkkelen å finne på noe annet. Veldig mange går inn i denne debatten og diskusjonen uten å forstå fotball og hva egentlig FIFA er for noe. Hvis du har mulighet til se dette med fotball som fortegn, da kan vi gå videre.

Gianni Infantino

FIFA ble grunnlagt 21. mai 1904 i Paris av fotballforbundene i Belgia, Danmark, Frankrike, Nederland, Spania, Sverige og Sveits. Norge sluttet seg til i 1908. FIFA styres ikke av Gianni Infantino alene, men av FIFA Council. De har 37 representanter, spredd på de ulike underforbund og med folk som kommer fra ulike nivåer innenfor fotballen og land som er et tverrsnitt av fotballen på verdensbasis.

Det har vært mye rart sagt om at en nasjon, mindre en annen, ikke skal ha samme mulighet til å stemme. Det er et merkelig utsagn som kommer fra forbund under UEFA, og som høres litt ut som om at en nasjon er mere verdt enn noen andre. I det siste VM har vi aldri sett så mange ulike land, da særlig fra kontinenter fjernt fra Europa. Noen overrasker, andre sliter litt, men allikevel, dette beriker fotballen, og ikke det motsatte. Norge deltar igjen i sitt første VM siden 1998. Det er 48 nasjoner representert, da vi sist var med, var det 32 nasjoner kvalifisert. Vi fikk verdens fineste fest rett inn i stua. Noen fikk se det live, andre hadde det gøy med venner og bekjente. Det knyttet nasjonen sammen til noe vi aldri har sett før, for en fantastisk opplevelse å se det som skjedde foran slottet i Oslo. Hvis ikke dette var fantastisk, da er det lite eller ingenting som er fantastisk.

Avisene søker ofte eller alltid en overskrift. Norsk presse har ingen tradisjon for å forsvare FIFA. De tar UEFA til sitt bryst, når de er i opposisjon til FIFA. Du ser heller aldri eller veldig sjeldent, at NFF ikke er lojale mot UEFA, som er deres øverste organ. Landene står jo fritt selv til å bestemme hva de skal mene, og det kom veldig klart frem at NFF ikke ønsker Gianni Infantino videre. Det har de vel aldri ønsket, de vet vel egentlig ikke helt hva de skal med FIFA. Det er noe de har et forhold til vært fjerde år, eller når noen av de andre landslagene deltar i de andre mesterskapene som arrangeres av FIFA. Det er sjelden eller ingen diskusjoner rundt det som skjer på damesiden, da det ikke får den samme oppmerksomhet, og lyset er ikke alltid slått på med den sterkeste styrke.

Det vi vet er at steder hvor mange nordmenn spiller sin fotball, så er det innflytelse fra store politiske miljøer, stater som er inne på eiersiden, osv. Vi klarer allikevel å glede oss på deres vegne, bruke dem selv i kampanjer de ikke ser at de ikke bør si så mye om, og hvor øynene lukkes.

Gianni Infantino som er utdannet jurist, var i sin tid i UEFA. Hjernen bak financial fair play reguleringen og den som fikk dette på dagsorden. Han var også med på å få på plass opplegget rundt Nations League, som er en turnering som løper mellom EM og VM og gir mulighet til noe som gir mer enn ubetydelige vennskapskamper.

Vi ser at FIFA er med å holder landslagsfotballen på dagsorden, noe som blir vanskelig å si om UEFA, der de har større behov for å holde sine største klubbturneringer i gang. Det er også ligaene i de enkelte land som betyr noe, ofte blir landslagsopphold sett på som hår i suppa, og det er ikke så lett å forstå hvordan man skal balansere dette bildet for UEFA.

Ole Brumm og Nasse Nøff

Det er en kjennsgjerning at du som FIFA president må omgåes herremenn av ymse slag, der du som president ikke bestemmer hvem du skal føre dialog med. Det er det amerikanske folk som har bestemt at Gianni Infantino må ha en dialog med Donald Trump. Den godeste Trump har overhodet ikke noe med at Mexico, USA og Canada skulle arrangere VM i 2026. 

Det at Norge har hatt sitt beste VM noensinne og fikk en fin opplevelse i årets turnering, gis ingen som helst ære til Gianni Infantino.

De korrupte å slemme stemmer på Gianni Infantino, mens de snille, de i UEFA, de har stemt imot, uten nyanser, uten tanker om at de i et mørke av annet press, internt og blant sine egne, viser sin form. 

UEFA har de største og fineste klubbturneringene, de beste landslagene, de beste spillerne og kjemper med nebb og klør for å holde fast på hegemoniet. Karl Petter Løken og Lise Klaveness sa det selv på podiet i sin pressekonferanse, at tre av fire nasjoner i VM semi-finalene var fra UEFA. Det er jo helt riktig, men hva har det med saken å gjøre. 

Det er det som er så fint at opp i alt dette finnes det også mange fantastisk gode prosesser som selvfølgelig skal løftes frem, men det gjør det også i FIFA, og hvordan et kontinent som Afrika blomstrer mer enn noen gang. Et godt eksempel på dette er Kongo som i denne VM turneringen gjorde en god figur. Det er lenge siden de hadde deltatt, da de i 1974 under navnet Zaire, ble sendt hjem som slakt. Der et 9-0 tap for Jugoslavia står igjen som det verste i en VM kamp noen gang. Det skjedde ikke denne gang, der Kongo gikk videre fra sin gruppe. Det er slike historier som ikke Norge bryr seg mye om. Ei heller NFF. Vi bryr oss lite om disse som ses på som korrupte og slemme, der roten til alt vondt går gjennom pengeseddelpressene og havner i lommene på de høye herrer i deres fotball forbund. Det er slik vi fremstiller det. Mulig det er riktig, men håper at man allikevel ser at disse nasjonene har en form for progresjon og kan være med å konkurrere.

Så hva er det egentlig som driver disse prosessene fremover, og hvorfor er det så "korrupt", og hvorfor skaper gode resultater i denne idretten hysteriske tilstander, kongebesøk for en kvartfinale og hvor solidariske er vi når det virkelig gjelder. Håndballjenter og fotballjenter har hentet hjem olympiske gullmedaljer, men der dette på ingen måte har klart å få frem felleskapsfølelsen på en slik måte som det som skjedde sommeren 2026. 22 år etter at vi sist deltok i et VM sluttspill i herrefotball, er vi der igjen, og de største øyeblikkene er og blir gitt spesial status, der staven til Oddvar Brå, fort blir en tannpirker, i målestokk med dette.

Det å få vekk Gianni Infantino blir viktigere enn å se bak fasaden. Jeg forstår at dette ikke er riktig og liker heller ikke fremtoningen til Gianni Infantino og lurer på hvorfor han havner i slike problemer, men er det egentlig han som er problemet, tror ikke det.

Det som er bra er at disse prosessene skaper en form fremdrift, men der den klassiske "sparkingen" faktisk er svaret på alle problemer. Det ser vi igjen i alle former i fotballen, når man ikke selv har gjort en god nok jobb i en prosess for å ansette, så vil man gjerne fjerne problemet i stedet for å prøve å finne løsningen. Løsningen var Gianni Infantino for 10 år siden. Så hvorfor var han løsningen, det er det store spørsmålet og hvem var det som ansatte han, UEFA sin representant. Hva ble gjort i forkant, i etterkant og hvordan sikret man seg at denne personen forholdt seg til de etiske retningslinjene som en slik person er underlagt. 

Et annet spørsmål er hvordan NFF foretar sine prosesser i forbindelse med et mistillitsforslag, hvilke føringer som ligger til grunn og hva vi får vite om fremgangsmetodene og voteringer etc. Det virker vel som om Lise Klaveness overfor presse lenge før prosessen er gjennomført, fint legger frem sitt eget personlige synspunkt på saken, noe som selvfølgelig vil prege et NFF styre. Det er en fremtoning og forutinntatthet som er skummel, hvis må ser dette på generelt grunnlag. 

Fotballen utvikler seg sies det, ja det gjør den, men den går også i sirkler, der noen nasjoner er blitt bedre, men der de to store på 70 tallet, som Tyskland og Holland, virker å ha gått i motsatt retning. Det landet som har hatt best utvikling er Spania. En nasjon som har revulusjonert fotballen, der Pep har satt sitt preg på klubbfotballen, gjennom sine trenerverv i Barcelona, Bayern Munchen og Manchester City. Og hvor landslaget har vært en god nasjon med sine to VM seiere i 2010 og 2026, og noen EM titler i mellom. Frankrike er også et land som produserer enormt mange gode fotballspillere, noe mange Afrikanske nasjoner har dratt god nytte av. Spillere som Didier Drogba og Riyad Mahrez begge er eksempler på spillere som er vokst opp i Frankrike, og har bidratt for landslag i de afrikanske nasjoner, Elfenbenskysten og Algerie.

Fotballen er et av det værste steder for moderne "hekseprosesser". Ledere selv går ut å gir klare føringer om mistillit og ønsker den nåværende lederen dit "pepperen gror", da er det på tide å se seg selv i speilet, kanskje lebestiften ikke er helt der den skal være, håret er greid feil vei, eller at når man ser inn der, har alt sammen slått sprekker. 

Fotballen lever over hele kloden og ja jeg finner en fotballbane når jeg sitter på et tog, når jeg kjører bil over en liten avstand her nede i mitt eget lille sommer paradis. Når jeg besøkte Chester i Januar, gikk jeg fra England til Wales, der jeg passerte grensen mellom de to land gjennom inngangen til Diva Stadium. Jeg kjører fra Sandefjord til Skien på jobb, passerer mange klubber på turen. Ser inn på anleggene til Pors og Tjølling, hver dag. Dette er et spill vi må værne, en idrett som gjør så mye bra, som er så nært og over alt. Hvorfor skal Norge alltid tone flagg, være på barikadene, og det skal lages negative saker om ting som er så langt unna. Jeg sier ikke at vi skal stikke hodet i sanden, men la UEFA ta det skrittet de skal, gi et innspill og tone flagget med mer innestemme enn utestemme.

Så til slutt sjekket jeg litt om akkurat det finnes en bedre løsning og om noen favoritt sitat fra Ole Brumm kunne løst flokene. Det er nok en ønskedrøm og noe voksenverdenen ikke ønsker seg, at en liten fantasi bjørn kan få sakt sitt, der vi vet at han også kan gjøre dumme ting,

"Det var ikke særlig klokt sagt, Brumm, sa Nasse Nøff. Det var klokt når det var inni hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut, svarte Ole Brumm."

Vi gjør alle feil, vi har sett at det nå er prøvd å rette opp, og at de som har blitt beskylt når har funnet sitt forsvar, men hvor noen har bestemt seg for at nok er nok og vil fortsette sine forfølgelsesprosesser til de har fått tatt de som skal taes. Men er dette egentlig det beste for fotballen, og den videre drift i et fremtidsperspektiv. Er det slik vi får frem de nye Haaland's og Ødegaard's.

Noe annet jeg tenker på og lurer litt på er hvorfor en fotball president i Norge kan sitte så lenge den vil. Du kan sitte så lenge du blir gjenvalgt, slik er det jo på storingent også, ingen øvre grense for mange perioder du kan sitte, hvis folket vil ha deg. Kanskje ikke veldig fornuftig, kanskje det bør være første skritt å se på en annen ordning i egen organisasjon, kanskje to perioder er nok, og at man ikke kan velges igjen, etter det. 

I henhold til FIFA sine statutter kan en president bare sitte i tre perioder, det betyr at Gianni Infantino kun har to år igjen av sitt virke. Da forstår jeg ikke hvorfor noen stemmer over at denne mannen ikke skal være president lenger, han måtte jo gått av om to år allikevel?