Leicester vs. Oxford 0-4, Hugh Curran, Eddie Spearitt og en ballgutt fra Sandefjord

Hugh Curran, Skottland og Wolves

Det er når du er nede i dype daler at du ser opp og tenker at ja her nede vil jeg ikke være. Når det er noe du har avstand til, å du ikke kan påvirke det, da er det ikke så lett. Da kan det være godt å lytte til en episode av Generasjon Tippekamp og mimre litt tilbake til tiden da ting var bratt, sola skinte alltid om sommeren og skisporene lå som trikkeskinner fra desember til mars. Noen hadde bart, draktene kunne være stripete, lange armer var det som oftest. Noen av lagene hadde til og med flotte strømpeholdere med nummerskilt. 

Her for leden gikk Hugh Curran bort, han som scoret målet for Wolverhampton når de slo Sunderland 1-0 på Molineux Ground, det var i den aller første tippekamp. Året var 1969, og godeste Hugh, som senere parkerte biler, tappet øl, og kjøpte seg et hotell, han er for alltid støpt i stein, eller om du vil, granitt. En helt, i sort og hvitt. For de som ikke fikk se Hugh Curran spille live, så skal jeg fortelle, for jeg har settt han spille "live". Han spilte mye i gult og svart, men dagen han var i kamp på Storstadion i Sandefjord, da var han på bortebane, og spilte i hvitt.

Disse spillerne fra sytti tallet, de er blitt 70, 80 og snart 90 år. Det er i denne alderen de fleste tusler fra oss, en etter en. Der vi tidligere fikk de i fotballkort pakker, blir de nå lagt i kister av tre, det er liksom ikke helt det samme, men borte blir de, akkurat som tyggegummien, i fotballpakkene. Bildene har vi tatt vare på, og de som ikke har tatt vare på dem, får dem stadig opp på Facebook, Instagram og det blir mimretid. Vi så dem på tv'n og ikke så mange, som meg, fikk se dem i levende live, uten at jeg visste helt hva jeg så, der og da. 

Leicester 0, Oxford 4, 6.9.26

Hugh Curran kom til Norge og jeg har vært så nærme en Tippekamp helt du kan komme, der jeg stormet ut på stadion i Sandefjord som ivrig ballgutt i pøsende regnvær og fikk se "legenden" i kamp, selv om jeg ikke visste hvem han var og at han var "famous". 

Det var Hugh Curran jeg hedret idag, når Leicester, nå i League One, skulle spille hjemmekamp mot Hugh Curran's tidligere klubb, Oxford. Det var samme klubb som gjestet Sandefjord denne sommerdagen på 70 tallet, der de smadret Sandefjord Ballklubb, 5-0. 

Jeg gledet meg til kamp idag for å se Leicester, og etter 2-0 seieren over Plymouth Argyle i midtuka skulle dette være starten på en reise tilbake til de høyder vi har falt så langt fra. Istedet ble det et mareritt av en opplevelse. Til slutt et 0-4 tap på hjemmebane. Dette var perfekt satt i schene av en annen legende, som har spilt for både Arsenal og Juventus. Navnet er Aaron Ramsey, som har tatt over som manager i Oxford foran denne sesongen. Oxford rykket ned sammen med Leicester etter forrige sesong, og før kampen lå de bak "oss" på tabellen.

Aaron Ramsey - Oxford Manager

Dette sveises sammen til en veldig spesiell historie, som sikkert kunne vært helt annerledes. Fotballens veier er mange og det som skjer er ofte litt uvirkelig og kanskje også tilfeldig. 

Leicester ja, de driver å svømmer i blinde nede i nedre del av League One. Folk forstår ingenting og det bare raser sammen og blir værre sesong etter sesong, men hvorfor? Tror det har noe med geografi å gjøre, og at historie ofte gjentar seg, men nå synes jeg det er blitt litt for mange nedturer.

Leicester skal ikke tape 4-0 hjemme mot Oxford, det er ikke slik det skal være. Hugh Curran fikk ikke med seg det utrolige, der hans tidligere lag smadret Leicester, med store siffer. 

Mens jeg leter litt etter noen fakta om Hugh Curran så kommer jeg over navnet Eddie Spearritt. Han spilt for Carlisle og Brighton og også Ipswich på denne Tippekamp tiden. Spearritt hadde ikke nådd min radar, ikke før nå, men alltid gøy å finne noen nye helter fra Generasjon Tippekamp. De har vel ikke enda lagd en episode om Birghton & Hove Albion, selv om de hadde selveste Brian Clough som manager i 8 måneder gjennom 1973-74 sesongen, og ja, Eddie Spearritt spilte for den store manager mester. Brighton hadde også noen andre helt ubeskrivelige helter som hadde sine helt egne reiser i fotball. Peter O'Sullivan og Wally Gould, må nevnes. Alan Mullery og Mike Bailey (som også forlot oss for ikke lenge siden), hadde sin tid her som managere og ledet "måkene" i sin forrige storhetstid tidlig på 80 tallet. De nådde også helt til en FA Cup finale (1983), med omkamp mot Manchester United, ledet da av den tidligere Liverpool legenden, Jimmy Melia.

Eddie Spearitt

Tiden til Brian Clough i Brighton var vanskelig, selv med Peter Taylor ved sin side, fikk de ikke så mye suksess. Han skrapet sammen 12 seiere på 32 kamper, det var på nivå 3, der Leicester nå befinner seg, så ja mange helter og stjerner har vært her nede. Livet forandrer seg, det gjorde det for Brian Clough, fikk ny suksess med Forest. Brighton er i dag en fantastisk klubb og på sin nye stadion har de tilbragt mange sesonger på øverste nivå og blitt et mønsterbruk i fotball.

Ballgutten har også vokst opp, og selv om sorgen nå om dagen først og fremst går til den norske kongen, Harald, som også forsvant forrige uke, så skal man ikke glemme Hugh Curran helt allikevel. Clough og Taylor har begge tuslet for en stund siden, så de får hvile i fred, men Brian virker fortsatt lys levende, med alle som skal fortelle historier om han på You Tube.

Det er mange i Generasjon Tippekamp som har sine minner, men de har også glemt en del, det gjør vi vel alle. Etter at jeg leste gjennom kommentarene fra episoden om Sunderland og laget som vant FA Cupen i 1973, forøvrig 110 % enig i at det er den største bomben i historien. Da ser man at det er mye mellom virklighet og fantasi og ja det er godt at noen ikke husker alt, det er vi alle godt tjent med.

Jeg tenker ofte tilbake, og hvor små episoder, kan bli store, det vokste seg faktisk ganske stort dette her også, at jeg hadde vært ballgutt for selveste Hugh Curran. Visste det jo, men synes det var verdt en historie og i sitt lille eget univers, er det i seg selv "veldig stort", og gir litt historisk sus. Vi minnes Hugh Curran, Sunderland laget fra 1973, Oxford fra 70 tallet, og Wolverhampton også, men la oss fort glemme dagens 0-4 for Leicester hjemme. Det var rett og slett pinlig, selv om jeg dessverre ikke kan gjøre noe som helst med det.

Leicester vs. Oxford 0-4, Hugh Curran, Eddie Spearitt og en ballgutt fra Sandefjord