Leicester vs. Oxford 0-4, Hugh Curran, Eddie Spearitt og en Ballgutt fra Sandefjord

Hugh Curran, Skottland og Wolves

Det er når du er nede i dype daler at du ser opp og tenker at ja her nede vil jeg ikke være, men når det er noe du har avstand til å ikke kan påvirke da er det ikke så lett. Da kan det være godt å lytte til en episode av Generasjon Tippekamp på Spotify og mimre litt tilbake til tiden da ting var bratt, noen hadde bart og draktene kunne være stripete, lange armer og med flotte strømpeholdere med nummerskilt. 

Her for leden gikk Hugh Curran bort, han som scoret målet for Wolverhampton når de slo Sunderland 1-0 på Molineux Ground, det var i den aller første tippekamp, året var 1969, og godeste Hugh, som senere parkerte biler, tappet øl, og kjøpte seg et hotell, han er for alltid støpt i stein, en helt i sort og hvitt, eller kanskje han var litt grå, ja når du sier det, så var han nok det, grå. Men spilte mye i gult og svart, men dagen han var på Storstadion i Sandefjord da var han på bortebane og spilte i hvitt.

Disse spillerne fra sytti tallet, de er blitt 70, 80 og snart 90 år, det er i denne alderen de fleste tusler fra oss, en etter en. Der vi tidligere fikk de i fotballkort pakker, blir de nå lagt i kister av tre, det er liksom ikke helt det samme, men bort blir de, akkurat som tyggegummien, som for lengst er fjernet fra samlingene og hvor kortene nå er tilbake. Vi så dem på tv'et og ikke så mange, som meg, fikk se dem i levende live, uten at jeg visste at de var det, der og da. 

Leicester 0, Oxford 4, 6.9.26

Hugh Curran kom til Norge og jeg har vært så nærme en Tippekamp helt du kan komme, der jeg stormet ut på stadion i Sandefjord som ivrig ballgutt i pøsende regnvær og fikk se "legenden" i kamp, selv om jeg ikke visste hvem han var og at han var "famous". 

Det var han jeg hedret idag når Leicester, nå i League One, skulle spille hjemmekamp mot Hugh Curran's tidligere klubb, Oxford United. Det var disse som gjestet Sandefjord denne sommerdagen i på 70 tallet og smadret Sandefjord Ballklubb 5-0. 

Jeg gledet meg til kamp idag for å se Leicester, og etter 2-0 seieren over Plymouth Argyle i midtuka skulle dette være starten på en reise tilbake til de høyder vi har falt så langt fra, men istedet ble et mareritt av en opplevelse, til slutt et 0-4 tap på hjemmebane. Dette var perfekt satt i schene av en annen legende, som har spilt for både Arsenal og Juventus. Navnet er Aaron Ramsey, som har tatt over som manager i Oxford United foran denne sesongen. Oxford United rykket ned med Leicester etter forrige sesong og før kampen lå de bak "oss" på tabellen.

Aaron Ramsey - Oxford Manager

Dette sveises sammen til en veldig spesiell historie, som sikkert kunne vært helt annerledes. Fotballens veier er mange og det som skjer er ofte litt uvirkelig, 

Leicester ja, de driver å svømmer i blinde nede i nedre del av League One. Folk forstår ingenting og det bare raser sammen og blir værre sesong etter sesong, og hvorfor skjer det. Tror det har noe med geografi å gjøre, og at historie ofte gjentar seg, men nå synes jeg det er blitt litt for mye tull.

Leicester skal ikke tape 4-0 hjemme mot Oxford, det er ikke slik det skal være. Hugh Curran fikk ikke med seg det utrolige der hans tidligere lag smadret Leicester med disse store siffer. 

Mens jeg leter litt etter noen fakta om Hugh Curran så kommer jeg over navnet Eddie Spearritt. Han spilt for Carlisle og Brighton og også Ipswich på denne Tippekamp tiden. Spearritt hadde ikke nådd min radar, ikke føre nå, men alltid gøy å finne noen nye helter fra Generasjon Tippekamp. De har vel ikke enda lagt en episode om Birghton & Hove Albion, selv om de hadde selveste Brian Clough som manager i 8 måneder gjennom 1973-74 sesongen, og ja, Eddie Spearritt spilte for den store manager mester. 

Eddie Spearitt

Tiden til Brian Clough i Brighton var vanskelig, selv med Peter Taylor ved sin side, fikk de ikke så mye suksess. Han skrapet sammen 12 seiere på 32 kamper, det var på nivå 3, der Leicester nå befinner seg, så ja mange helter og stjerner har vært her nede. Livet forandrer seg, det gjorde det for Brian Clough, fikk suksess med Nottingham Forest, som han tok over senere. Brighton er idag en stor klubb og på sin nye stadion har de tilbragt mange sesonger på øverste nivå og blir sett på som et mønsterbruk i fotball.

Ballgutten har også vokst opp, og selv om sorgen nå om dagen først og fremst går til den norske kongen, Harald, som også forsvant forrige uke, så skal man ikke glemme Hugh Curran helt allikevel. Clough og Taylor tuslet begge for veldig lenge siden, så de får hvile i fred, men Brian virker fortsatt lys levende, med alle som skal fortelle historier om han på You Tube.

Det er mange i Generasjon Tippekamp som har sine minner, men de har også glemt en del, det gjør vi vel alle. Etter at jeg leste gjennom kommentarene fra episoden om Sunderland og laget som vant FA Cupen i 1973, forøvrig 110 % enig i at det er den største bomben i historien. Da ser man at det er mye mellom virklighet og fantasi og ja det er godt at noen ikke husker alt, det er vi alle godt tjent med.

Jeg tenker ofte tilbake, og hvor små episoder, kan bli store, det vokste seg faktisk ganske stort dette her også, at jeg hadde vært ballgutt for selveste Hugh Curran. Visste det jo, men synes det var verdt en historie og i sitt lille eget univers, er det i seg selv "veldig stort", og gir litt historisk sus. Vi minnes Hugh Curran, Sunderland laget fra 1973, Oxford fra 70 tallet, og Wolverhampton, men la oss fort glemme dagens 0-4 for Leicester hjemme. Det var rett og slett pinlig, selv om jeg dessverre ikke kan gjøre noe som helst med det.

Leicester vs. Oxford 0-4, Hugh Curran, Eddie Spearitt og en Ballgutt fra Sandefjord