Månen over Himberg, HaPå, Hjemmelaget Bringebærsyltetøy og Kvinnelig Konduktør

Månen over Himberg :-)

Det er faktisk helt sant, månen over Himberg påvirkes akkurat nå av et sjeldent og spesielt astronomisk fenomen som er synlig her nå, når dette skrives, mandag 14. september 2026. Det er en såkalt Venus-okkultasjon (Sjeldent fenomen). Midt på dagen i dag passerer planeten Venus bak Månen. Når skjer det? Venus vil titte frem igjen fra bak månesigden rundt klokken 12:39. Hvordan se det? Månen står svært lavt på himmelen (kun i underkant av 6 grader over horisonten) og befinner seg i sørøstlig retning. For å få det med deg fra Himberg må du ha helt fri sikt mot sørøst. Månen er i dag en veldig tynn, avtagende sigd (kun rundt 15 % opplyst), så det kan være en fordel å bruke en liten kikkert for å spotte den midt på lyse dagen.

Går nok glipp av det, er da et helt annent sted, men ikke hver redd, noen andre får det nok med seg. Toget passerer, jeg vet der i vogn nr to, der sitter det en mann ved navn Sigurd Jorsalfar, ja kanskje det, kanskje ikke, men det er noen der, det er jeg sikker på. Hva han har på maten har jeg også lyst til å fantasere litt om, kanskje Banos, eller kanskje Sunda, eller Sjokade, nei velger HaPå, det er det han har på, Sigurd Jorsalfar, ja han spiser HåPå.

Jeg liker ikke HaPå, har smakt det en gang, synes det smakte rart, akkurat som månen over Himberg. Jeg tenker hvorfor tenkte jeg på det, også er det her rett over meg. Himberg det er egentlig i Larvik, men hører til Sandefjord, mitt inn i Larvik, ja de som kan forstå, vil nok forstå. Akkurat som Russland sitt Kaliningrad, har vi vårt Himberg, ja hva vi får til hos oss. 

Jeg tenker at HaPå det er en forkortelse, og ja det er en forkortelse for Hamar Pålegg. Det er egentlig litt merkelig at noen prøver hele livet å få til noe, kanskje skrive en sang, bli berømt, men det nærmeste du kommer er en opptreden på den lokale puben, kanskje du ikke kommer dit engang. Men hvis du får lov, der på den lokale puben, ja da, tar du frem gitaren, du har noen sanger på lur, som du har skrevet selv, men det vil ikke folk høre på, de vil ha de gode coverlåtene som du kan ta, og hvor du spiller "Jenter å Sånn", "Neste Sommer" og "Idyll".  Vi har hørt det så mange ganger, det enkleste er ofte det best, men hva er det som er så "jævli" enkelt, det er ikke så lett å si. 

HaPå

Vi driter litt i det, nå skal vi istedet fortelle litt om HaPå, Hamar Pålegget. Pålegget ble lansert i 1949, så nei, ingen spiste dette under krigen, noe det høres ut som de kunne gjort. De Norske Melkefabrikker var det som produserte dette udødelige, det mystiske og litt merkelige fra starten. Det var kanskje ikke helt riktig, dette med krigen, for det kunne være noen som spiste det under krigen, sier faktisk historien. Da ideen skal ha dukket opp i krigsårene, men altså ikke til salgs. Greia består hovedsakelig av sukker, vann, melkepulver, salt og sitronsyre. Det selger godt, der en million glass er sagt å være det som går ut fra hyllene pr. år. Produktet har vært på vei til å skrotes, men etter at Kavli tok over produksjonen fra Nestle, ble det visst redningen sier tekstene. Jeg spiser ikke HaPå, har smakt, men det er andre ting jeg liker bedre, som hjemmelaget bringebær syltetøy.

Sigurd Jorsalfare har gått av toget, gikk av i Larvik, det bestemmer vi. Han spiste nisten sin opp også, selv om jeg ikke skjekket det og ikke helt vet hva han liker best. HaPå er litt klissete, ja det er også hjemmelaget bringebær syltetøy, men vi flytter glasset med HaPå, og tar frem birngebær syltetøyet. Jeg finner også frem to ferske boller som jeg har varmet litt og har også tatt frem ekte smør.  Vi har vært med på mange runder med hjemmelaget bringebær syltetøy. Det skal syltes på gamlemåten, ikke noe som bare heter "hjemmelaget" men som faktisk er det. Det er også laget vokslokk, og vi bruker ekte Norgesglass. Vi har mange Norgesglass. De skulle kastes, de skulle bort, for når vi ble mer "moderne" og sluttet å sylte, da var glassene ikke lenger nødvendige, de havnet fort hos antikviteten og mange ble til holdere for blyant, tusj og kulepenn. Men i vår lille historie har vi utallige glass, så birngebærsyltetøyet skal få sin eget lille "norske" hjem.

Det er noe spesielt med egne bringebær, de som du plukker fra egen hage, og som har vokst seg store og nesten overmodne, men vi tar det på rette tidspunkt. De er blitt litt myke, de er mørkerøde og nesten som bomull, om det er en beskrivelse, vet ikke, men det er de vi finner. 

Hjemmelaget Bringebærsyltetøy

Det sies at hjemmelaget bringebærsyltetøy blir vi aldri lei av! Det klassiske syltetøyet kan brukes til så mye, som pålegg på brødskiver, vafler eller pannekaker, og på bollene mine, som jeg har tatt frem. Legg de rensede bærene i en kjele. Mos bærene grovt og bland inn sukker. La det stå i noen minutter slik at sukkeret smelter. Gi bærblandingen et raskt oppkok og tilsett syltepulver. Hell syltetøyet over på rene, sterile glass og sett på vokslokk. La syltetøyet avkjøle seg på benken før du setter det kaldt. 

Det er det resepten sier at det skal være kaldt, det er her jeg stopper prosessen, glemmer at det skal avkjøles og tar det rett på bollene og det smelter seg litt inn i det ekte smøret. Den første biten er magisk og gir bilder i hodet som er ren eufori. 

Det er en stund siden jeg sist tok toget, men noen ganger når jeg gjorde det var det kvinnelig konduktør. Det er også hyggelig med mannlig konduktør, men disse damene, de gjør at kontrollen blir bedre, ja hele opplevelsen hever seg til et annet nivå. Det burde være flere kvinnelige konduktører, det er min mening, vi får se hvordan det blir ved voteringen, men de må få seg noen nye klær, synes det bør bli litt mer mote, og kanskje ikke så maskulint som nå. Det er også litt lite farger, kanskje de bør blir grønnere, denne bekledningen, eller kanskje gul eller rød, ja kanskje det.

Sigurd Jorsalfare skulle visst ha sett denne måne opplevelsen, og du lurer nok på hvorfor. Kanskje vite hvem opphavet var også. Sigurd I Magnusson (norrønt: Sigurðr jórsalafari; 1090–1130) var sønn av kong Magnus Berrføtt og regjerte i Norge fra 1103 sammen med sine brødre, Olav Magnusson (1099–1115) og Øystein I (1088–1123). Fra 1123 var Sigurd enekonge i Norge. Sigurd fikk tilnavnet «Jorsalfare» etter at han hadde vært på korstog og pilegrimsferd til Jerusalem (på norrønt kalt «Jórsalir» eller «Jórsalaborg»). Hovedkilden til Sigurds liv er Magnussønnenes saga i Snorres Heimskringla. 

Historiene er fantastiske, der jeg nok tar fantasien litt for langt, men når noe er fantastisk, da vil jeg bare ta det videre. Sigurd er en spesiell fyr, og at han fikk plass på toget, med kvinnelig konduktør, er ikke tilfeldig. Det er selve signalet og ikke feilen, der "signalfeil" faktisk ikke er feil, men løsningen. Det kan du lese om et annet sted.

Da lukker vi kappittelet om månen over Himberg, hjemmelaget bringebærsyltetøy og kvinnelig konduktør, emner litt hver for seg, tjo og hei.