Trilogien om de utrolige, visjonære og utilnærmelige, Erling Kagge

Erling Kagge

Jeg sitter å tenker, det er kveld, vi er i slutten av juni. Det er for sent for kaffe, men det skulle vi hatt nå, for den som skal skrives om er, Erling Kagge. 

Erling Kagge ble født i 1963. En ekte Oslo gutt, en som I 1989 ble cand.jur. Han begynte å arbeide som jurist og var engang ansatt som advokat i Norsk Hydro. Kagge hadde selvfølgelig sine videregående år på "Katta". Det er kult i denne gutten. 

I 1990 startet Kagge sammen med Geir Randby og Børge Ousland på en ekspedisjon til Nordpolen. I luftlinje skulle de tilbakelegge et strekk på 800 km, uten hunder og uten å motta forsyninger underveis. 

Ekspedisjonen startet 8. mars 1990 fra Ellesmere Island i Canada. Geir Randby skadet ryggen etter ti dager og ble hentet ut med fly. Ousland og Kagge gjennomførte, og nådde Nordpolen. De avsluttet ekspedisjonen den 4. mai 1990, og brukte 58 dager på turen. Ingen hadde tidligere gjort en slik ekspedisjon.

Kagge nådde Sydpolen alene som den første i verden i 1993 og Mount Everest året etter. Han ble den første i verden som nådde jordens tre poler på beina. 

Kagge har skrevet syv bøker om ekspedisjoner, å samle kunst og essays om å gå, stillhet og alt han ikke lærte på skolen. Stillhet i støyens tid er oversatt til 38 språk. 

I 1996 startet han Familievennen forlag, som i 2000 ble til Kagge Forlag. Forlaget har en bred utgivelsesprofil og eier også J.M. Stenersens forlag. Forlaget er i dag Norges største innen sakprosa. I 2022 solgte Erling Kagge 70 prosent av aksjene i Kagge Forlag til Politiken Forlag, selv beholdt han 30 prosent. Høsten 2022 kåret magasinet Subjekt Kagge til en av de 100 mektigste i kultur-Norge.

Arsenal / Mount Everest

Vi har en helt unik person blant oss, noe som vi kanskje ikke tenker så mye på, der han er litt som alle oss andre, men synes han er lite brukt. Han er liksom ikke fyren som blir ringt for å være med på "Hver Gang Vi Møtes", "Skal Vi Danse" eller "Norges Dummeste".

Det handler om verdighet og tanker om at det som er gjort ikke er like stort som våre oppleste og vedtatte. Det blir veldig glemt, der bragdene er utrolige i seg selv, fordi denne mannen er en multikunstner i sin egen tid. Han har ulike "roller" i sitt liv, der han skifter sin "kostyme", og begir seg ut på eventyr, lukker et vindu, åpner nye.

Der vi vandrer ut i luften for å finne mer om Erling Kagge, tenker jeg at denne mannen kunne jeg snakket lenge med. Ikke om ekspedisjoner og forlagsdrift, men om fotball og hans Arsenal. En svoren fan som ofte kan bli sett på The Emirates.

Som jeg sa når jeg skrev om Kjetil Trædal Thorsen, så blir Erling Kagge, en som treffer knaggen med riktig slag. Han beskriver sin interesse for Arsenal som irrasjonell, er litt uenig, fordi det er lite irrasjonelt ved akkurat dette. Det er for meg det mest rasjonelle, det å dele lidenskap med sin familie. Ja, jeg er en Gooner, som far og brødre, og har vært det siden 1970, bekrefter Erling Kagge i en artikkel. Han sier også at han har fått kone og barn til å bli glad i Arsenal.

Har kortfattet oppsummert det som kjennetegner denne mannen, men det er lite som er kortfattet i hans livsverk. Det er som stien er sporet opp fra deg en. Omstendigheter og veivalg ser ut til å komme litt av seg selv, men uovertruffent er det hele en gate lyst opp av de beste lys.

Jeg forlater min lille fakta baserte beskrivelse og reiser litt inn i det uvisse, der jeg selvfølgelig skal spinne videre på Arsenal og året 1970. Vi lager våre egen teori og har vel litt håp om at det stemmer litt med virkeligheten, der vi selvfølgelig har funnet noen fakta som vil gjøre at vi tror at denne turen gir valgene vi tar et nytt og spennende liv. 

Charlie George

Det er ikke så veldig merkelig at Erling Kagge fant Arsenal i 1970. Det er selvfølgelig en far med i bildet, og en eldre bror. Broren til Erling heter Gunnar. Han er tre år eldre, født i 1960, utdannet journalist og på mange måter har han formet mye av det som har blitt lidenskapen til sin lillebror. 

Arsenal og deres manager Bertie Mee hadde bygget et godt lag. Før "The Double" sesongen,1970/71 vant de den Europeiske Inter City Fairs Cup, noe Gunnar og Erling sikkert hadde fått med seg. Det å være 10 (Gunnar) og 7 (Erling) med en far som var født på 30 tallet, da Arsenal var de beste, sikkert med Ted Drake som sin store favoritt, ga nok solid krutt til alle kanonene i familien Kagge. 

Vi skal ikke bruke så mye tid på Arsenal sin historie, det har Kagge Forlag forlengst gjort for oss. Boka Historien om Arsenal kan finnes blant deres utgivelser. Vi vil heller snakke mer om spillerne som ble idoler for Erling og Gunnar, uten at vi helt vet, men vår gjetting er nok ikke langt fra sannheten.

Draktene kan ha spilt en rolle, de er spesielle, med den ikoniske kanonen på brystet. Det kan ha festet seg godt. Denne drakta er ofte å se på kroppen på aldrende Arsenal fans i 60 og 70 årene. Det å plukke både FA Cup og Ligaen i samme sesong, ble ikke gjort igjen på de neste 16 årene. Liverpool ble i 1985/86 vinnere av begge turneringer, men det var ikke det samme. Det er liksom Arsenal som for oss i denne alderen vant The Double. Vet at Spurs gjorde det i 1960/61 og andre har gjort det da etterpå, men nei, dette er denne fra 1970/71 som sitter igjen som den gjeveste.

Tippekampen var i sin svøpe, første kamp ble sendt høsten 1969. Arsenal fikk sin premiere mot Stoke borte på Victoria Ground, 27. mars 1971. Resultat 2-2. Den engelske landslagsspilleren Peter Storey scoret utrolig nok begge målene for Arsenal. Han var mer kjent for harde taklinger og godt midtbane spill. 

FA Cup finalen der Charlie George gjorde det viktige seiersmålet er nok noe som sitter hardt. En forrykende skudd fra distanse, er noe man aldri glemmer, det avgjorde nemlig kampen mot Liverpool og sikret klubben evig legende status. Kampen er også spesiell fordi alle målene ble scoret, "in extra time". Liverpool tok til og med ledelsen ved Steve Heighway. Der den omdiskuterte scoringen som var en spesiell cut mellom Graham og Kelly, har blitt gitt Graham. Charlie George blir helten med sin scoring helt mot slutten.

Arsenal den dagen og lagets spillere. Treneren Bertie Mee, keeperen Bob Wilson, backene Pat Rice og Bob McNab, stopperparet Frank McLintock og Peter Simpson. Midtbane spillere George Graham og Peter Storey. Vinger og angrepspillerne, George Armstrong, John Radford, Charlie George og Ray Kennedy, er vel og blir vel den perfekte ellever. Eddie Kelly ble som eneste mann på benken en del av totalen, entrer banen i 64 minutt, erstatter Peter Storey.

Det kan nok være at Erling Kagge hadde Charlie George i tankene når Mount Everest ble besteget, Nordpolen og Sydpolen ble nådd. Det er slik for de som har "rasjonell" lidenskap. Tanker om favorittlag og favorittspillere, dukker opp overalt og til helt andre tider enn forventet, det kan jo ha skjedd, tviler ikke.

Når Erling Kagge besteg fjell og poler ble nådd, hadde Arsenal vunnet et par ligetitler, spilt i none finaler, men det var fortsatt noen år til "The Invinsibles". Dette skjedde lenge før Arsene Wenger og Thierry Henry. Gooner og likemann Nick Hornby hadde utgitt sin helt fantastiske bok Fever Pitch. kom i 1992. Fortellingen hadde ennå ikke blitt film. Jeg har selvfølgelig sett filmen, med Colin Firth i hovedrollen. En skildring som gir livet perspektiver og gjør at lidenskap for fotball ofte kan bli en kjærlighet i mangel på noe annet. 

Thierry Henry

Erling Kagge har sikkert møtt sine helter og snakket med dem alle. Om Gunnar, hans bror, har de samme erfaringer, vites ei. Det hadde vært han vel unt, der han er mer kjent for å gå sin mange skiturer i Nordmarka og sikkert hatt en og annen Arsenal spiller i hodet når han gikk der ute. Gunnar tenker nok sikkert også på resultater og tabellposisjoner der han legger milene bak seg. 

Jeg har sett Thierry Henry score for Arsenal, det var i en kamp mot Middlesbrough på Riverside i 2003. Der var ikke Erling Kagge. Det ble mitt Mount Everest, Sydpolen og Nordpolen på en gang. Der på en parkering utenfor stadion, med med min 8 år gamle sønn med på tur. Ble vi, utrolig nok, helt "live", vitner til en sesong som endte med det ikoniske. Ny ligaseier til Arsenal, den siste til nå. Det hele ble oppnådd uten et eneste tap. Det har ikke skjedd siden, selv om mange god lag har forsøkt.

Dette er mitt lille bilde eller en tegning jeg aldri tegnet, men som gir meg en tro på at et lite landskap i Teeside, England, binder denne fortellingen sammen. Fjellet ble besteget, polene ble nådd. Arsene Wenger, Erling Kagge, Jeg, min sønn og Thierry Henry i skjønn forening. Vi får ta med Gunnar og far Kagge også, en fin liten bukett eller forsamling i en god og spesiell setting.

Jeg mener og tror at Erling Kagge er en spesiell mann, helt i sin egen tid. Han blir min andre i triliogien om de utrolige, visjonære og utilnærmelige.