Trilogien om de utrolige, visjonære og utilnærmelige, Erling Kagge

Erling Kagge

Jeg sitter å tenker, det er kveld, vi er i slutten av juni. Det er for sent for kaffe, men det skulle vi hatt nå. Jeg skal nemlig skrive om, Erling Kagge. 

Kaffe er fint i gode stunder. Det er helt klart at denne historien absolutt hører til de beste.

Erling Kagge ble født i 1963. En ekte Oslo gutt.  Uteksaminert cand.jur. i 1989. Han ble etterhvert ansatt som advokat i Norsk Hydro. Kagge hadde sine videregående år på "Katta", Oslo Katedral Skole, om du ikke er kjemt med forkortelsen.

I 1990 startet Kagge sammen med Geir Randby og Børge Ousland på en ekspedisjon til Nordpolen. I luftlinje skulle de tilbakelegge et strekk på 800 km, uten hunder og uten å motta forsyninger underveis. 

Ekspedisjonen startet 8. mars 1990 fra Ellesmere Island i Canada. Geir Randby skadet ryggen etter ti dager og ble hentet ut med fly. Ousland og Kagge gjennomførte, og nådde Nordpolen. Ekspedisjonen ble avsluttet den 4. mai 1990. De brukte 58 dager på turen. Ingen hadde tidligere gjort en slik ekspedisjon.

Erling Kagge nådde Sydpolen alene som den første i verden i 1993. Året etter besteg han Mount Everest. Han ble den første i verden som nådde jordens tre poler på beina. 

I 1996 startet han Familievennen forlag. Navnet ble endret til Kagge Forlag i 2000. Forlaget har en bred utgivelsesprofil. De eier også J.M. Stenersens forlag. Kagge Forlag er i dag Norges største innen sakprosa. I 2022 solgte Erling Kagge 70 prosent av aksjene i Kagge Forlag til Politiken Forlag. Han beholdt 30 prosent selv. Høsten 2022, kåret magasinet Subjekt, Kagge til en av de 100 mektigste i kultur-Norge.

Arsenal / Mount Everest

Erling Kagge er en spesiell og unik person. Han er her blant oss. Vi tenker ikke så mye på akkurat det. Han er litt som alle andre, vanelig liksom. Synes han ikke er blitt tatt nok frem i lyset. Kanskje han ikke vil selv, vet ikke. Han er liksom ikke fyren som blir ringt for å være med på "Hver Gang Vi Møtes", "Skal Vi Danse" eller "Norges Dummeste", der hører han ikke hjemme. Men hvor ble det av alle tv programmene som Erling Kagge kunne vært en del av. 

Det handler om verdighet. Tanker om at det som er gjort ikke er like stort som det oppleste og vedtatte. Bragdene til Erling Kagge er utrolige i seg selv. Denne mannen er en multikunstner i sin egen tid. Han bekler ulike roller, der han skifter sin kostyme og begir seg ut på eventyr. Lukker et vindu, åpner nye.

Vi vandrer ut i luften for å finne mer om Erling Kagge. Tenker at denne mannen kunne jeg snakket lenge med. Ikke om ekspedisjoner og forlagsdrift, men om fotball og Arsenal. Han er en svoren fan, en som ofte kan bli sett på The Emirates.

Som jeg sa når jeg skrev om Kjetil Trædal Thorsen, så er Erling Kagge, en i samme kategori. Han beskriver sin interesse for Arsenal som irrasjonell. Er litt uenig, fordi det er lite irrasjonelt ved akkurat dette. Det er nemlig veldig rasjonel, å dele lidenskap med sin familie. Ja, jeg er en Gooner, som far og brødre, og har vært det siden 1970, bekrefter Erling Kagge i en artikkel. Han sier også at han har fått kone og barn til å bli glad i Arsenal.

Har kortfattet oppsummert det som kjennetegner denne mannen, men det er lite som er kortfattet i hans livsverk. Det er som stien er sporet opp fra deg en. Omstendigheter og veivalg ser ut til å komme litt av seg selv. Uovertruffent er dette en gate lyst opp av de beste lys.

Jeg forlater min lille fakta baserte beskrivelse. Reiser litt inn i det uvisse, der jeg spinner litt videre på Arsenal og året 1970. Vi lager våre egen teori. Har et håp om at det stemmer litt med virkeligheten. 

Charlie George

Det er ikke så veldig merkelig at Erling Kagge fant Arsenal i 1970. Det er en far med i bildet, og en eldre bror. Broren til Erling heter Gunnar. Han er tre år eldre, født i 1960. Gunnar er utdannet journalist og på mange måter har han formet mye av det som har blitt lidenskapen til sin lillebror. 

Arsenal manager Berti Mee, og hans assistent, Don Howe, hadde formet en utgave av Arsenal på en helt spesiell og riktig måte. Før "The Double" sesongen,1970/71 vant de den Europeiske Inter City Fairs Cup. Dette hadde sikkert Gunnar og Erling fått med seg. 

Vi skal ikke bruke så mye tid på Arsenal sin historie, det har Kagge Forlag forlengst gjort for oss. Boka Historien om Arsenal kan finnes blant deres utgivelser. 

Vi vil heller snakke mer om spillerne som ble idoler for Erling og Gunnar. Her gjetter vi litt, men igjen tror vi nok er nær sannheten.

Draktene kan ha spilt en rolle. De er spesielle, røde og hvite, med den ikoniske kanonen på brystet.  Denne drakta er ofte å se på aldrende Arsenal fans, som nå er i 60 og 70 årene. Det å vinne både FA Cup og Ligaen i samme sesong, er og blir sterke minner og danner fort et bilde av en "favoritt".

Tippekampen var i sin svøpe, første kamp ble sendt høsten 1969. Arsenal fikk sin premiere mot Stoke borte på Victoria Ground, 27. mars 1971. Resultat 2-2. Peter Storey scoret begge målene for Arsenal. Han var best kjent for harde taklinger og godt midtbane spill. 

FA Cup finalen mot Liverpool, der Charlie George scorer det viktige seiersmålet, sitter som støpt. Dette skudd fra distanse, er noe man aldri glemmer. Det avgjør kampen og sikrer unge Charlie og Arsenal evig legende status. Kampen blir også veldig spesiell fordi alle målene kommer i ekstra omgangene. Liverpool tok ledelsen ved Steve Heighway. George Graham er den omdiskuterte scoringen som var en spesiell cut mellom Graham og Kelly, har blitt gitt Graham. Charlie George blir helten med sin scoring helt mot slutten.

Arsenal den dagen og lagets spillere. Treneren Bertie Mee, keeperen Bob Wilson, backene Pat Rice og Bob McNab, stopperparet Frank McLintock og Peter Simpson. Midtbane spillere George Graham og Peter Storey. Vinger og angrepspillerne, George Armstrong, John Radford, Charlie George og Ray Kennedy, er vel og blir vel den perfekte ellever. Eddie Kelly ble som eneste mann på benken en del av totalen, entrer banen i 64 minutt, erstatter Peter Storey.

Det kan nok være at Erling Kagge hadde Charlie George i tankene når Mount Everest ble besteget. At han også var der når Nordpolen og Sydpolen ble nådd. Det er slik for de som har "rasjonell" lidenskap. Tanker om favorittlag og favorittspillere, dukker opp overalt. De popper opp til helt andre tider enn forventet, det kan jo ha skjedd, tviler ikke.

Når Erling Kagge besteg fjell og poler ble nådd, hadde Arsenal vunnet et par ligatitler, spilt noen flere cupfinaler. Det var allikevel noen år før "The Invinsibles". Arsene Wenger og Thierry Henry var ikke kommet inn i alles Arsenal hjerter. Gooner og likemann Nick Hornby hadde utgitt sin helt fantastiske bok, Fever Pitch. Den kom ut i 1992. Fortellingen hadde ennå ikke blitt film. 

Har selvfølgelig sett filmen, med Colin Firth i hovedrollen. En skildring som virkelig gir livet perspektiv. Det er det som gjør at lidenskap for fotball, ofte kan gå over i besettelse, bli til kjærlighet i mangel på noe annet. Hornby og Kagge fant begge kjærligheten i livet. Det gjør at fotball laget blir der ved siden av, og balansen til andre elementer ikke forsvinner totalt og helt.

Thierry Henry

Erling Kagge har sikkert møtt sine helter og snakket med dem alle. Om Gunnar, hans bror, har de samme erfaringer, vites ei. Det hadde vært han vel unt. Gunnar er mer kjent for å gå veldig lange skiturer i Nordmarka. Han har sikkert hatt en og annen Arsenal spiller i hodet når han ferdes i fint terreng. 

Jeg har sett Thierry Henry score for Arsenal. Det var i en kamp mot Middlesbrough på Riverside. Det var i sesongen 2003/04. Det ble mitt Mount Everest, Sydpolen og Nordpolen på en gang. Der på en parkering på et jorde utenfor stadion, med med min 8 år gamle sønn med på tur, ble vi vitner til en sesong som endte med nytt ligamesterskap til Arsenal. Den siste til nå. Sesongen ble gjennomført uten et eneste tap. Det har ikke skjedd siden, det viser hvor vanskelig det er.

Dette blir mitt lille bilde eller en tegning jeg aldri tegnet. Det gir meg troen på at et lite landskap i Teeside, England, binder denne fortellingen sammen. Fjellet ble besteget, polene ble nådd. Arsene Wenger, Erling Kagge, jeg, min sønn og Thierry Henry i skjønn forening. Vi får ta med Gunnar og far Kagge også. En fin liten bukett i en god og spesiell setting.

Med dette lukker jeg denne historien med en siste appell. Erling Kagge er en spesiell mann, helt i sin egen tid. Han blir min andre i triliogien om de utrolige, visjonære og utilnærmelige.