Juleselskapet, det var 1952, Alfa Romeo Disco Volante, Singin in the rain, Semb Thorstvedt og hvor var Leicester?

Jul Med Din Glede, det var 1952

Det er kanskje ikke så mange som lever nå som husker så mye fra jula 1952. Det er en tid som selvfølgelig er forsvunnet. For meg er det et lite eventyr å dykke litt ned og tilbake i en tid, der vi også hadde høydepunkter. Vi ser at det er en repetisjon av det som var, og om det ikke er en repetisjon, så ja, da er det hvert fall noe du kan lese litt om, som du liksom kanskje mener du husker allikevel.

Vi som lever i fotball universet og har det som hobby og lidenskap i denne tid, har lite snakk og svært lite minner fra disse årene. Det er så alt for tidlig, lenge før 1966, som liksom er starten for meg. Heltene fra denne tid, ble for mange av min generasjon, helter på andre arenaer og i andre settinger. Jeg lar meg fascinere av de som klarer å holde seg aktuelle gjennom flere epoker, der de tar nye generasjoner til sin hjerter. 

Det er mange som sikkert har fått sine historier lest og funnet frem i gamle album for å se hva som skjedde jula 1952. Det var noen legendariske juleselskap som hadde sin beste tid. Noen som jeg hvertfall bare har hørt om. Var jo av forståerlige grunner ikke tilstede. Det vi vet, er at tradisjonene og det de drev med i Jula 1952, er ført videre. Sikkert mye det samme, da som nå.

Jo Stafford, You Belong To Me

Det sies at en gammel onkel av familien hadde tradisjon og holdt noen helt spesielle juleselskap i denne tid. Det hele foregikk i hans hus, nede bak bryggeriet. La oss bare la det være slik, så kan du jo danne dine egne bilder. Der skal det ha vært hjerterom og husrom på samme tid. Hvor mye lystig det var i glasset vites ikke. Hva som ble servert er ikke snakket så mye om heller, men at det er her vi finner igjen det vi nå beskriver som tradisjoner, det er jeg helt sikker på. 

Et juletre med lys var det helt sikkert. Det innbilles av meg at det ble spilt "Jambalaya" og "You Belong To Me". Det skulle også ha vært dans her. Menn i hvit skjorte og slips, brylkremet hår, finkjemmet bakover. Damer i kjoler med halvlangt snitt. Bølget hår og alt helt på stell. Moter fra denne tiden kommer vi tilbake til. Gleder du deg til å finne ut mer, ja da må du bare lese videre.

En digresjon er at moren min var 20 år i 1952, faren min 30. De var begge gode på jul. Det var sterke tradisjoner, selv om det ikke ble holdt legendariske juleselskaper hjemme hos oss, som jeg kan huske. De var utrolige gode til å lage god julestemning. Nok om det, kan ta det en annen gang, men nå snurrer vi filmen tilbake til 1952. 

Det som ble spilt på platespilleren, var nok også en julesang, kanskje "White Christmas". Det var sikkert også et og annet godt julebrygg. Det er jo lange tradisjoner med juleøl. På denne tiden, var man gode til å brygge selv. 

Vi forlater juleselskapet noen minutter, noe annet falt ned her, nei ikke glass, julekuler eller kopper, men tanker. Vi tar fram noen navn, der perspektivet og universet settes i spill. Du kjenner sikkert ikke Fritz Semb Thorstvedt. Tuller du, nei overhodet ikke. Den tidligere Frigg spilleren spilte for det norske landslaget, lenge før Nils Johan Semb var landslagstrener og Erik Thorstvedt voktet det norske målet. 

Så hva er sjansen for at disse to legendariske navnene i vår tid er satt sammen av noe fra veldig lenge siden. Det er universet, dette her, eller kanskje bare tilfeldigheter, ja du får tro hva du vil. Ting faller sammen på mange finurlige måter, når man leter bakover. 

Det at jeg i denne historien fant Fritz Semb Thorstvedt. Han var i full vigør i 1952, lenge før både Erik og Nils Johan ble født. Ja, det blir skrinet med det rare i. Fritz hadde en bror og han het Rolf, begge var spillere på Frigg. De som kjenner Semb Thorstvedt fra før, vet at han også gjorde det bra på ski. Ca. 1917, var han en aktiv utøver både sommer og vinter. Semb Thorstvedt var nok ikke på juleselskapet, men lys levende i denne tid.

Alfa Romea "Disco Volante" - 1952 modell

Om Semb Thorstvedt kjørte Alfa Romeo Disco Volante er nok lite trolig, men i all beskjedenhet nå vet vi hvor "Disco" kommer fra. Denne Italienske bilen var nemllig en nyvinning i 1952. "Disco Volante" betyr "flygende tallerken" på italiensk. Googler vi, eller spør en eller annen AI motor, refereres det til flere ting, blant annet en serie eksperimentelle sportsbiler fra Alfa Romeo fra 1950-tallet. Et album av bandet Mr. Bungle, armbåndsur fra Furlan Marri og en luksusyacht fra James Bond-universet. Bilen fra Alfa Romeo har også gitt navn til flere nyere tolkninger.  

OL ble arrangert i Oslo dette året. Hjallis var helt og ble mester. Jeg tar heller frem Frode Rinnan, en arkitekt og en som satte sine merker etter seg, spesielt i Oslo. Ikke fordi jeg ikke liker Hjallis, men fordi alle har hørt mye om han, og jeg har faktisk møtt han og snakket med han en del ganger. Han var nabo med venner av familien. Derfor Rinnan, som er en annen, som kanskje ikke har fått får mange spaltemeter, men sikkert skulle hatt det. 

Han tegnet det meste av det vi går rundt å ser av severdigheter og bygg av betydning i Tigerstaden. Denne mannen regulerte og tegnet store deler av Oslo's drabantbyer, universitetsanlegget på Blindern, Holmenkollbakken, Bislett stadion, Jordal Amfi, Frognerbadet og Njårdhallen. 

Rinnan var en sentral person i en liten gruppe arkitekter som planla vesentlige deler av boligbyggingen etter krigen, samt gjenoppbyggingen av byer som var blitt ødelagt. For å gjøre det 100% klinkende klart, hadde han ingen relasjon til Henry, som gjorde mye ugang i krigsårene. Derfor er det spesielt og interessant at en annen Rinnan var med å sette ting tilbake i stand. En annen rotasjon, som bare svirrer rundt her, men artig og finurlig å tenke over.

En eller annen kaffetrakter

Jeg sitter å tenker på julekaker, har fått de opp på bordet og knasker godt på noen av dem. Det kan være sand eller serina, vet ikke, smaker vel egentlig det samme, disse julekakene. Alle har sin favoritter, det var også helt sikkert slik i 1952. Kaffen ble kokt, for det var det man gjorde i 1952. Traktere kom senere, de var vel ikke tilgjengelige i 1952. Den første moderne filterkaffetrakteren, Wigomat, ble patentert av Gottlob Widmann i 1954. Denne maskinen spredte seg fra Tyskland over Europa og til Amerika, og fortrengte de tidligere vanlige perkolatorene og vakummaskinene. Sitt gjennombrudd på massemarkedet fikk kaffetrakteren i 1970-årene, med det systemet som fortsatt er det vanlige idag.

Kokmalt har da fortsatt sine tilhengere og finnes vel på markedet, selv om jeg ikke har hatt det i hus. Kaffen smaker vel også godt fra kjele og i sin egen kokte form. Er ikke helt sikker på hvordan jeg koker kaffe, men mener vel at man koker opp vannet og deretter heller kaffen på og lar den "trekke" seg ferdig. Det var det de sikkert gjorde på juleselskapet til vår gamle onkel også. 

Jeg husker ikke onkelen, men han var god, en som kunne samle alle til sine selskap. Spille plater på sin platespiller. Det var visst noen som også hadde munnspill. Noen av "gutta" var kommet hjem fra isen. 1952 var en god hvalfangstsesong. Vi vet ikke hvem det var og hvor mange som hadde vært i "isen", men om noen hadde vært der, da tar vi dem med, det ville onkelen gjort.

Singin In The Rain

"Singin In The Rain" gikk på kino, det gjorde også "High Noon" og "Ivanhoe". Donald Duck og Mikke Mus var husvarme. Det er de jo fortsatt. Abbott & Costello er litt ute nå, men var en duo som herjet godt i 1952. Det var ingen som hadde tv, ingen sendinger var startet. Du måtte på kino for å se levende bilder. Radio var sammen med aviser, det som ga deg informasjon om hva som foregikk i nære og fjærne omgivelser. 

Folk brukte galoscher. Det ble trukket utenpå skoene som var på innendørs. Folk gikk ikke i sokkelesten, det var lakksko og høye hæler, på juleselskapet. Du lurer kanskje på hva man spiste på juleselskapet, og hva man hadde til dessert. Det hele kan ha endt med sand og sarina, kaker som du spiser.

Jeg vet ikke helt hva som var den beste juletradisjon i 1952, men på juleselskapet sier vi det ble servert kalkun. Den kom ut på bordet i sin beste form. Aspargis suppe til forrett. Desserten var en god gammeldags karamellpudding. Den var lagd fra bunnen, det er jeg også blitt fortalt. Det var ikke før på 60 tallet at pulver dukket opp. Oppkoket har jeg hørt er viktig, vannbad og greier. De er nå klare for å sove litt på juleselskapet. Det startet tidlig, lenge før lunch. Det var ikke senger til alle, så man la seg ned på gulvet, der de eldste fikk sengene. 

Men hvor var egentlig Leicester?, jo det var der det alltid har vært, i England. Fotball laget var der det er idag, på nivå to. Don Revie hadde forlatt klubben. Det var ikke så mange helter, men en var det, storscoreren, Arthur Rowley. Rowley er som Rinnan sikkert ukjent for den jevne nordmann, men allikevel betydningsfull i sin egen lille historie. Rowley må aldri glemmes, derfor får du litt av hans historie her og nå. Arthur hadde en storebror, han het Jack. Jack var noen år eldre og spilte for Manchester United, det gjorde aldri Arthur, som ble helt og historisk i Leicester. 

Vil du lese deg opp på Jack Rowley, så bare klikk på navnet, så har du hans reise i fotball. Han spilte for Manchester United og var manager i Ajax. Det er en fin og spesiell historie, trykker du på linken, finner du ut mer. Vil du lese boka om "The Forgotten Brothers" så klikk på bildet for en introduksjon.

The Forgotten Brothers

Vi fortsetter litt her vi og ser litt rundt på tabellene i engelsk fotball. Arthur Rowley spilte for Leicester fra 1950 til 1958. Sesongen 1952-53, da juleselskapet var på "øverste nivå" og hadde sin "høyeste tid", da scoret Arthur 39 mål på 41 kamper for Leicester. Han er fortsatt spilleren med flest scoringer i en sesong for "revene". Rekorden ble satt i 1956/57 sesongen. 44 nettkjenninger på 42 kamper, det er Erling Haaland tempo i beste klasse. Totalt ble det 251 scoringer på 303 seriekamper for Leicester. Leicester var som nå, et yoyo lag også på den tiden. Arthur Rowley oppleved to opprykk og to nedrykk med Leicester. Noen som kjenner igjen mønsteret, joda Jamie Vardy har den samme opplevelsen. To opprykk og to nedrykk, det går i ring. Rowley var kanskje også et diskusjonstema på juleselskapet i 1952, kanskje også i 1951 og 1953, hvem vet. 

Arthur og Jack var "stjerner". Her hjemme hadde vi gode sesonger for Sandefjord, akkurat som nå. Laget berget plassen i "hovedserien", der de la grunnlaget for det som skulle komme med cupfinaler og godt spill. Thorbjørn Svenssen hadde spilt seg varm i landslagstrøya og fikk delta i OL, der "Leicester og Sandefjord", akkurat som i dag, fikk en god relasjon. Frank Soo, en tidligere Leicester spiller, ledet det norske landslaget i dette OL i Helsingfors, Svenssen befant seg på banen. Nå er det Marti Cifuentes som har tatt tradisjonene videre, han har ledet Sandefjord og nå Leicester, det brenner seg selvfølgelig fast i hukommelsen.  

Der vi har vandret litt og fortalt litt om Arthur og Jack, Frank Soo, nære og fjerne relasjoner, har gutta på juleselskapet igjen stått opp. Damene har gjort klart til neste etappe. Det er tid for sigarer, kaker, kaffe, brandy, likører og cognac. Det vites at det nå også var blitt veldig varmt i lokalene og vinduene ble åpnet. Noen hadde også gått ut, for å trekke litt frisk luft. Det var gode samtaler og praten var vel som idag. Det ble snakket om alt og ingenting, været, toget som kom for sent og naboens katt. Siste utgave av "Sportsmanden" lå nok også fremme. Denne helt spesielle sportsavisa var på sitt største på denne tiden, med utgivelser to til tre dager i uka. 

Om det vi nå etterhvert ble vitne til var en form for vår tids "Love Actually", er noe jeg liker å tenke at kan ha skjedd. Det sies og har hørt i ettertid at det skal ha vært "love" på juleselskapet. Damene så ut som de gjør nå, og hvor moten er litt tilbake der vi har gått i ulike trender siden. Nå er ikke jeg noen moteekspert, men jeg lar meg fascinere av alt det som går i sirkler. Det være seg hår frisyrer, klær og bruk av væsker og sko. Det er liksom ikke så mye å endre på, men allikevel nok til at det skaper nye trender. I 1952 var moten preget av klassiske snitt med skjørt og kjoler som hadde mye volum, ofte med en markert midje. For kvinner var populært med stort, kort og bølgete hår, spisse sko (ikke med altfor høye hæler), og sminke med røde lepper og hvit hud. I tillegg ble briller med spisse tupper, også kalt katteøyne-form, populært for kvinner. Bryl og skjorter i hvitt og fine slips, var nok det det gikk i for menn. Det var også store frakker, og det vi idag forbinder med klassisk stil. 

Det som startet midt på dagen, er nå blitt til kveld. Juleselskapet er slutt, i 1952. Maten er spist, folkene er reist, dørene er lukket. Levende lys slukket, Onkel står på kjøkkenet og vasker opp. Det skal ryddes. Alt skal på plass, tilbake i skapene. Han bor alene, Onkel. Hadde sine år i banken allerede i 1952. Dette er jo for lengst historie. Huset står fortsatt. Titter man inn i vinduene, kan man jo kanskje tenke seg hvordan det var. 

Vi sammenfatter vår lille historie fra en tid langt tilbake, Juleselskapet, det var 1952, Alfa Romeo Disco Volante, Singin in the rain, Semb Thortsvedt og hvor var Leicester?