Bjarne B. var jo ikke kjent for sin tid i St. Louis, men det var en av hans motstandere i denne cupfinalen, Dennis Burnett. For å starte et sted og for å binde denne historien sammen, kommer vi ikke utenom Bob Hermann, grunnleggeren av klubben St. Louis Stars. Forretningsmannen Hermann var i 1966 med å forme forbundet NPSL. Det ble etter kort tid sammenslått med United Soccer Association og dannelsen av NASL var et faktum i 1967.
"The Stars" var blant de bedre i starten og frem til flyttingen til Anaheim i 1977. Selvom de ikke vinner de gjeveste trofeer, er de å regne med. John Sewell en forsvarer med en legendarisk fortid i Crystal Palace blir hentet inn. Blir en sentral skikkelse som spiller og trener i St. Louis Stars.
Byen St. Louis arrangerte OL helt tilbake i 1904, og hvor "soccer" var med på programmet og en batalje mellom Canadiske og Amerikanske universiteter endte med seier til Canada. St. Louis er mye pga av dette opphavet en by som blir omtalt som "The City of Sports" og ofte kåret til nr. 1 blant store tidskrifter som Wall Street Journal og Sporting News.Etter at St. Louis Stars flyttet fra byen i 1977 har det vært så som så med gode lag i "soccer", men i 2019 ble et nytt og spennende konsept godkjent av MLS og byen vil igjen huse et lag, St Louis City SC. De blir unike da de har rekruttert mannen som har spilt på alle kontinenter, og tidligere Bærum keeper, Lutz Phannenstiel som sin nye direktør.
Byens røtter i "soccer" har gjort at det er blitt fostret sterke navn og gjennom sine universiteter hatt spillere med i vært eneste VM USA har deltatt. Kjente engelske klubber som Chelsea og Manchester City har besøkt byen og spilt kamper foran tilskuermasser på opp mot 50.000.
Det hører også til historien at da USA slo England 1-0 i VM i 1950, hadde fem av spillerne sitt opphav fra St. Louis og den italienske bydelen The Hill står sterkt i denne form. Byen har 320 000 innbyggere og grunnlagt i 1763. Det er ved siden av det italienske også sterk Bosnisk tiknytning der innvandrere kom til dette området på 60 og 70 tallet, det kom også mange hit etter krigene på 90 tallet.Da hopper vi litt igjen og ser at tiden går, og må tilbake til St. Louis Stars og historien rundt de seks engelskmenn, og hvor John Sewell var den første og han hentet etterhvert den andre, Dennis Burnett til klubben og spilleren som i Norge ble korrekt omtalt som en med fortid i West Ham og Millwall, men ofte glemt at han også hadde sin tid i St. Louis Stars og spilte blant verdensstjerner. Burnett reiste "tilbake", Sewell ble klubbens trener og med på lasset da det ble flyttet til Anaheim. Sewell ledet det nye St. Louis Stars, California Surf, frem til klubben falt, på tidlig 80 tall. Sewell ble beskrevet som en "oddity among import stars", der han spilte mot Pelè, Cryuff og Beckenbauer.
For Dennis Burnett ble det 40 kamper i NASL før han via et kort opphold i Irland valgte Haugar i 1978, så ble det nok en kontrast til St. Louis og Busch Memorial Stadium. Burnett hadde en stor stjerne i Millwall hvor han spilte 263 seriekamper og ble solgt for den gang en enorm sum på £70.000 til Hull City og var en spiller som vi alle kunne se løftet Haugar, selv i en alder av 35.
Engelskmann nr 3, Dean Mooney, blir også godt husket i Haugar. Den storvokste spissen som kom over sjøen og ble med sitt lange krøllete hår og enorm hodestyrke et ikon. Det var ikke ofte engelske fotballspillere som utvandret fikk et tilbud om å komme tilbake, men der ble Mooney faktisk en av de første eksporter til "engelsk fotball" fra en norsk fotballklubb, via svenske GAIS. Mooney returnerte til balløya og spill for Bournemouth og Torquay, det ble "mikset" med noen opphold i svenske fotball.
Det var ikke alltid jeg fikk med meg alt og der jeg hadde kontroll og hukommelse om Sewell, Burnett og Mooney, var engelskmann nr. 4 slettet fra min noe rustne harddisk, men ved hjelp av lagoppstillingen fra finalen i 79 fant jeg keeperen, Steve Hobson, som rett og slett hadde forsvunnet ut av min minnebank. Steve Hobson, Dean Mooney og Dennis Burnett fant alle veien til Haugar og Haugesund, men på forskjellige måter og med helt forskjellig bakgrunn. Hobson reiste videre og fulgte kona til Oslo, ble reserve for Tom R. Jacobsen i Vålerenga og senere en skikkelse i engelsk non-league. Steve Hobson ble aldri fast inventar i VIF, men sier han vil aldri glemme klubben, hadde sine gode stunder og ble kåret til "årets spiller" på b-laget.
I finalen i 79 var Steve Hobson sentral og reddet heroisk ved flere anledninger. Burnett og Mooney var også fremtredende med scoring og assist, der Haugar tok ledelsen etter 25 minutter, men Viking hadde Bjarne B, som sikkert satte sin straffe, det var 1-1. Litt utover i 2. omgang ble det igjen scoring og "The Double" var et faktum for Viking, her kommer engelskmann nr 5. inn i bildet.
Tony Knapp, nå trener i Viking, er vår engelskmann nr. 5 og er også en som hadde sine reiser i fotball. Startet karrieren i Leicester, ble solgt til Southampton og på tidlig 60 tall en av Englands beste midtstoppere. Knapp gjorde som Burnett, tok turen til USA med spill for Los Angeles Wolves, sesongen var 1968 og det var den første i et nyopprettet NASL.
Ray Wood, blir vår engelskmann nr. 6, var trener i "Wolves", en "Busby Babe", keeper i Man Utd, av de overlevende etter "The Munich Disaster", så denne cupfinalen i 79 hadde sine knytninger til "den store fotballhistorien". Wood rekrutterte Tony Knapp for denne sesongen og selv om oppholdet ble kortlevd var den full av opplevelser, blant annet var Knapp lagkamerat med Fredrikstad gutten Leif-Dag Werneid, og da en av de "ukjente" norske fotballproffene. Werneid spilte for Lisleby før han tok turen til studier i USA. Gjennom sitt nettverk og det at han var kjent for sine gode fotball ferdigheter, blir han kontaktet av Wood og Los Angeles Wolves. Midtbane eleganten spilte 21 kamper og scoret 4 mål for Wolves før klubben etter kun en sesong ble nedlagt og Werneid ble regnskapsfører og bosatte seg i California, spilte videre for klubber i Los Angeles området, blant dem Skyhawks. De spilte i American Soccer League, en konkurrent til NASL, som vi nok ikke har hørt så mye om, men som hadde tidligere Man Utd og Liverpool spillere på sine "roster". At en "Busby Babe" rekrutterte en nordmann med fortid i Lisleby til å spille for seg i en fotballklubb i Los Angeles, er vel historien som aldri ble fortalt, og som har passert historiebøkene over hendelser som har funnet sted i en et glemt kapittel om "norske fotballproffer i utlandet".For å avrunde dette som egentlig skulle vært en hyllest til Bjarne Berntsen, så har han liksom vært med der hvor det har skjedd, trent av lagkameraten til Gordon Banks og også Leif-Dag Werneid, senere vært en del av landslaget som slo England. Bjarne's reise i fotballen har også gitt ham mang en kamp mot "de store" og han har ledet landslaget for kvinner og i sin siste epoke som Viking sjef ga han igjen beskjed om at han har 100% peiling, er hel V og kan sin fotball ABC. Vår engelskmann nr 5, Tony Knapp dukket etter hvert opp i Leif-Dag's hjemby Fredrikstad og ledet også Brann, blitt værende i Norge og bosatte seg på Jørpeland, der vi nok også finner Bjarne B. ikke langt ifra. Det er også fakta at Dennis Burnett spilte i St. Louis, og at "krybben" igjen kan få sin "renessanse" med en keeper fra Bærum som direktør. Vi fastsetter også at dette var historien om St. Louis, en norsk cupfinale i 79, seks engelskmenn, Leif-Dag og Bjarne B, reisene er mange og fantastiske, med norsk fotball godt forankret i enhver krok og krik.
Så til slutt, vet du hvorfor "fotball" blir omtalt som "soccer" i USA?
Det kommer fra ordet "Association football" som det først ble omtalt som, der man "over there" bedriver fotball på en litt annen måte, det som vi forklarer best ved navnet "amerikansk fotball".
Kommentarer
Legg inn en kommentar